Sjekkliste før du bestemmer deg: er grunnlaget for opptakslisten på plass?

Det første jeg spør om er hva opptaket bygger på. Et manus, en intervjuguide eller et løp for et live-show gir hver sin type nedbrytning, og du bør vite hvilken du har før du begynner å skrive innstillinger. Mangler du et skrevet grunnlag, er det ofte bedre å bruke en time på å skrive ned rekkefølgen enn å starte med selve listen.

Grunnlaget for opptakslister handler om å se skjelettet i materialet: hvor starter en scene, hvor slutter den, og hva må publikum eller seeren få med seg. Når du kan svare på det i én setning per scene, er du klar for neste steg. Klarer du det ikke, trenger du trolig et strammere manus, ikke en lengre liste.

Jeg ser ofte nybegynnere hoppe rett til kameravinkler. Det føles produktivt, men gir lister som må skrives om så snart de oppdager at scenene hang dårlig sammen.

• Finnes det en skrevet rekkefølge på scenene?
• Kan hver scene beskrives i én setning?
• Vet du hva som er første og siste bilde?

Når du har et grunnlag, deler du det opp i scener. En scene er en enhet der sted, tid og handling holder seg noenlunde like. I et intervju kan hver hovedtema i guiden være en scene; i et show er det ofte hvert innslag eller hver overgang.

Prøv å gi hver scene et kort navn du og teamet kan bruke muntlig. «Åpning», «Gjest i sofaen» eller «Overgang til musikk» er nok. Navnene gjør at alle peker på det samme når dere snakker sammen på settet, og de blir overskrifter i selve dokumentet.

Sjekk til slutt at ingenting faller mellom to scener. Det er ofte i overgangene det mangler opptak, fordi ingen tok ansvar for dem da planen ble laget.

• Har hver scene et kort, entydig navn?
• Er overgangene mellom scener tatt med?
• Passer antall scener til tiden dere har?

For hver scene velger du innstillingene: totalbilde, halvnært, nærbilde og eventuelle detaljer. Spørsmålet er ikke hva du kan filme, men hva scenen trenger for å fungere. Et samtaleintervju med to personer klarer seg ofte med tre til fire innstillinger, mens en demonstrasjon kan kreve flere detaljbilder.

Skriv gjerne en kort grunn ved siden av hver innstilling. Når du må kutte, er det grunnen som forteller deg hva som kan gå. Uten den blir alt like viktig, og da blir alt også like dyrt i tid.

Jeg anbefaler at du tenker på redigeringen allerede her. Har du ett bilde som kan dekke en overgang, trenger du ikke tre. Det er en enkel måte å spare tid på uten å spare på kvaliteten.

• Har hver innstilling en grunn?
• Finnes det en reserveinnstilling per scene?
• Kan noen innstillinger slås sammen?

Å prioritere opptakene er den delen mange hopper over. Del innstillingene i tre grupper: må ha, bør ha og kan ha. På dagen, når lyset forandrer seg eller en gjest er forsinket, er det «må ha»-gruppen du tar først.

Merk prioriteringen direkte i listen, med en enkel markering som alle forstår. Da kan kameraoperatøren selv ta et valg hvis planen sprekker, uten å måtte ringe produsenten midt i et opptak.

Vær ærlig når du setter «må ha». Hvis halvparten av listen havner der, har du egentlig ikke prioritert. En god tommelfingerregel er at «må ha» skal kunne gjennomføres på under halve tiden dere har satt av.

• Er «må ha» kortere enn halvparten av listen?
• Vet operatøren hva som kan droppes?
• Er prioriteringene synlige i dokumentet?

En opptaksliste skal kunne leses av en som ikke var med på planleggingen. Gi den en tydelig tittel, dato og versjonsnummer, og bruk samme oppsett for alle scener. Kolonner for scenenavn, innstilling, prioritet og merknader er som regel nok.

Be en fra teamet lese gjennom listen uten at du forklarer den. Alt de spør om, er noe som mangler i dokumentet. Det er en enkel test, og den tar ti minutter. Rett opp, og la dem lese en gang til.

Når dokumentet fungerer for andre, er det også lettere å revidere senere. Tilbakemeldinger kan føres inn i en ny versjon i stedet for å bli liggende i meldinger og notater.

• Fungerer listen uten muntlig forklaring?
• Har dokumentet dato og versjon?
• Har noen utenfor planleggingen lest det?

Noen ganger er det riktig å stoppe opp. Hvis manuset fortsatt endrer seg hver uke, eller hvis du ikke vet hvilket lokale dere skal bruke, blir listen raskt utdatert. Da er det bedre å lage en grov oversikt over scener og vente med innstillingene.

Du kan også vente hvis du er usikker på hvor detaljert planen skal være. Et lite intervjuopptak trenger en kort liste, mens et show med flere kameraer trenger mer. Bestem detaljnivået først, så blir resten enklere.

Svarer du ja på de fleste spørsmålene i denne sjekklisten, er du klar. Svarer du nei på tre eller flere, bruk tiden på grunnlaget først. Det er der kurset starter, og det er der tiden lønner seg mest.