Fra manus til rutenett på ett ark
Når jeg forbereder et storyboard til et intervju, begynner jeg aldri med tegningen. Jeg begynner med et blankt ark og et rutenett av rektangler som har samme sideforhold som bildet kameraet skal ta opp. Seks til åtte ruter på ett ark er nok for en kort samtale. Over hver rute skriver jeg et nummer, og under hver rute setter jeg av tre linjer til notater.
Deretter leser jeg manus eller spørsmålsrekken én gang uten blyant i hånden. Jeg vil vite hvor samtalen skifter tema, for det er der bildet bør skifte også. Først når jeg ser de naturlige stedene å bytte utsnitt, begynner jeg å fylle rutene. Det gjør at skissene følger innholdet, ikke omvendt, og at kursdeltakerne ser hvorfor hver rute finnes.
Figurer og piler er nok
Mange stopper opp fordi de tror de må kunne tegne. Det må du ikke. På kurset bruker vi strekfigurer, en oval for hodet og en strek for skuldrene, og det holder for å vise hvor personen sitter i bildet. Det som betyr noe, er avstanden til bildekanten, om det er luft over hodet, og hvilken retning personen ser i.
Piler tar resten. En pil i ruten viser at kameraet beveger seg, en stiplet ramme viser hva som skjer om vi zoomer inn. Sofie Lunde, som underviser i storyboard, pleier å si at en god skisse kan leses på tre sekunder av en som ikke var med på planleggingen. Den testen bruker vi hele tiden: kan kollegaen ved siden av forstå ruten uten forklaring?
- Oval og strek for personer
- Pil for kamerabevegelse
- Stiplet ramme for utsnitt etter zoom
Plassering: hvem sitter hvor
Ved siden av selve rutene tegner jeg alltid en liten oversikt sett ovenfra. Der står stolene, kameraet, bordet og eventuelle lyskilder som enkle symboler. Denne planskissen tar kanskje fem minutter, men den sparer mye tid på opptaksdagen, for den svarer på spørsmål som ellers ville stoppet alle: hvor skal gjesten sitte, og hvor mye plass er det bak kameraet?
Jeg tegner også en linje mellom to personer som snakker sammen, og passer på at kameraene holder seg på samme side av den. Det er en gammel regel, men den forklares best med en strek på papir. Når deltakerne ser at to skisser plutselig får personene til å bytte side, forstår de på sekunder hva som kan gå galt i klippingen.
Rekkefølge og nummerering
Et storyboard er ikke ferdig før rekkefølgen er avklart. Jeg nummererer rutene i den rekkefølgen vi faktisk skal filme, ikke i den rekkefølgen de havner i det ferdige programmet. Det er ofte to ulike lister. Hvis gjesten kommer klokken ti og programlederen klokken elleve, filmer vi det som krever gjesten først, selv om gjesten kommer sent i sendingen.
Ved live-show blir dette enda viktigere, fordi rekkefølgen er fast og ingen kan ta om. Da skriver jeg i tillegg en liten merkelapp i hjørnet av hver rute med forventet varighet i sekunder. Tallene er grove anslag, men de hjelper teamet å kjenne tempoet før den første prøven.
- Nummerer etter opptaksrekkefølge
- Anslå varighet per rute
- Merk steder der utsnittet byttes
Et ark som tåler å bli brukt
Arket skal brukes, ikke henge på en vegg. Jeg skriver med blyant først, fordi det alltid dukker opp noe i prøven som må endres. Når planen sitter, går jeg over med tusj og skriver dato og versjon øverst. Deltakerne på kurset lærer å legge ved et lite felt for endringer, slik at ingen lurer på hvorfor rute fire ble flyttet.
Jeg tar også med et ark i ren utgave og ett som får være arbeidsark med kaffeflekker og kommentarer. Det rene arket deles med resten av teamet. Det skitne beholder jeg selv, fordi det viser hva som faktisk ble bestemt underveis og hvorfor, og det er ofte nyttig når neste produksjon skal planlegges.
Når skissene møter virkeligheten
Ingen storyboard overlever rommet uberørt. Så snart vi står i lokalet, oppdager vi en søyle, et vindu eller en stol som er for tung til å flytte. Da tar jeg blyanten frem igjen og justerer rute for rute, uten å begynne på nytt. Det er grunnen til at jeg holder skissene enkle: de er lette å endre.
På kurset øver deltakerne nettopp dette. De får et ferdig storyboard og en liten endring i forutsetningene, for eksempel at gjesten må sitte til venstre. Så skal de oppdatere arket på ti minutter. Øvelsen viser at det å endre en plan ikke er et nederlag, men en vane som hører med til arbeidet.
Et godt storyboard for intervju og show er ikke et kunstverk. Det er et arbeidsark med tydelige ruter, enkle figurer, piler og en planskisse ovenfra som hele teamet forstår uten forklaring. Begynn med rutenettet, la innholdet styre utsnittene, og hold alt lett nok til å kunne endres i prøven. Slik blir skissene noe teamet faktisk bruker.