Hva «gå gjennom før opptak» betyr i en prøvesjekkliste

I filmfaget hører du ofte at noen skal «ta en sjekk» før opptaket. Det høres enkelt ut, men uten en skrevet liste betyr det noe ulikt for hver enkelt på settet. Kameraoperatøren tenker på fokus og utsnitt, lydmannen på mikrofoner, og produsenten på om gjesten har kommet. Alle har rett, men ingen har samme bilde av hva som faktisk er sjekket.

En prøvesjekkliste er rett og slett en kort, skriftlig oversikt over det som må være på plass før kamera går. Den brukes under prøven, ikke etterpå. Det er forskjellen som betyr noe: listen er et arbeidsverktøy mens du fortsatt kan rette opp, ikke en rapport om det som gikk galt.

I kurset vårt behandler vi sjekklisten som et eget dokument ved siden av opptakslisten og kamerakuene, med en egen oppgave og egen tilbakemelding.

Et begrep som ofte blandes sammen, er selve prøven. En prøve er en gjennomkjøring der du tester planen mot virkeligheten: står kameraene der notatene sier, rekker operatøren å skifte utsnitt, og hører gjesten stikkordet? Opptaket er den gangen det gjelder, og da bør de fleste spørsmål allerede være besvart.

Sjekklisten knytter de to sammen. Den lages ut fra planen, brukes under prøven og justeres før opptak. Slik blir prøven mer enn en rask gjennomgang der alle nikker. Hvert punkt har et svar, enten «klart», «må endres» eller «avklares med».

For nybegynnere er dette ofte den mest ryddige måten å få oversikt på, fordi listen tvinger deg til å si høyt hva du egentlig forventer av hver funksjon i teamet.

• Prøven tester planen, sjekklisten dokumenterer testen
• Ett punkt skal ha ett tydelig svar
• Endringer skrives rett på listen mens prøven pågår

Mange gjør listen for lang. Da blir den ikke brukt. En god prøvesjekkliste holder seg til det som kan gå galt og som faktisk kan sjekkes med øynene eller ørene i løpet av prøven. Tenk i grupper: plassering, rekkefølge, kommunikasjon og utstyr som må fungere før du starter.

Under plassering skriver du om kameraene står der kameranotatene sier, og om lyset treffer der det skal. Under rekkefølge sjekker du at scenene og skiftene følger opptakslisten. Under kommunikasjon noterer du hvem som gir stikkord, og hvordan alle hører dem. Under utstyr tar du med batterier, lagringsplass og kabler.

Det som ikke kan avgjøres under prøven, for eksempel hva gjesten kommer til å svare, hører ikke hjemme her, men heller i storyboardet eller notatene dine.

• Plassering av kamera og lys
• Rekkefølge og skifter
• Stikkord og hvem som gir dem
• Utstyr, batterier og lagring

Et vanlig problem er punkter som er skrevet som ønsker. «God lyd» kan ikke krysses av, for ingen vet når den er god nok. Skriv heller «lyd testet med gjesten i riktig stol, nivå notert». Da kan en annen i teamet ta over listen og vite nøyaktig hva som er gjort.

Samme regel gjelder for kamerabevegelser. I stedet for «sjekk panorering» skriver du hvilken panorering, fra hvilket punkt til hvilket, og hvem som utfører den. Små, konkrete punkter er raske å gå gjennom og vanskelige å misforstå.

Du øver på dette i kurset ved å ta en egen opptaksliste og skrive om vage punkter til svar som kan krysses av. Det er en enkel øvelse, men den endrer hvordan du tenker på forberedelse for resten av arbeidet.

En liste uten eier blir sjelden brukt. På små produksjoner, som studentfilm og hobbyprosjekter, er det ofte én person som leser punktene høyt mens de andre bekrefter. Vi anbefaler at det er samme person hver gang, gjerne den som har laget planen, fordi vedkommende vet hvorfor et punkt står der.

Den som holder listen, bestemmer ikke alt, men sørger for at ingenting hoppes over. Hvis noen svarer «ja, det går fint» uten å ha sjekket, kan eieren be dem vise det. Det kan føles pirkete de første gangene, men teamet venner seg raskt til rutinen.

Når prøven er ferdig, signerer eieren av listen med navn eller initialer, slik at alle vet hvilken versjon som gjaldt da opptaket startet.

Når prøven er over, er sjekklisten ikke kastet. De avkryssede punktene og notatene viser hva som ble endret, og de kan brukes når dokumentene revideres. Hvis noe måtte flyttes, oppdaterer du opptakslisten eller kameranotatene, og lagrer en ny versjon.

Neste gang du planlegger et lignende opptak, kan du starte med den gamle listen i stedet for et blankt ark. Etter noen produksjoner har du en egen standard som passer akkurat din type arbeid, enten det er intervju eller live-show.

Det er slik et vanlig fagord blir et praktisk verktøy: du bruker det samme dokumentet til å planlegge, teste og lære.