Lyset skifter, og planen må følge med
Midt på høsten blir dagene korte, og sola står lavt. Et rom som var jevnt opplyst i august, kan nå ha hard sidelys klokken to og nesten ingen dagslys klokken fire. Derfor begynner jeg alltid med å spørre: når på døgnet skal vi filme, og hva slipper egentlig inn i vinduene da?
Et lysnotat trenger ikke være avansert. Det holder at det sier hvor hovedlyset kommer fra, om du bruker dagslys, lamper eller begge deler, og hva som skjer hvis skyene trekker til. Skriv det som en kort setning ved siden av kameraskissen, ikke som en egen rapport.
Mange nybegynnere hopper over dette steget fordi lyset føles som noe man ordner på stedet. Det er riktig at man justerer underveis, men et utgangspunkt på papir gjør at alle justerer fra samme sted, og at du kan se hva som faktisk ble endret.
- Noter tidspunkt for opptaket, ikke bare dato
- Skriv hvilken side lyset kommer fra
- Merk vinduer som kan gi skiftende lys
Merk kameraplassering slik at andre forstår den
En kameraposisjon er mer enn et kryss på en skisse. Gi hvert kamera en bokstav eller et nummer, og skriv hva det skal vise: bred ramme, halvtotal eller nærbilde. Da kan en annen på teamet sette opp stativet uten å spørre deg.
Tegn rommet ovenfra, med dører, bord og stoler. Marker hvor intervjuobjektet sitter, og hvor blikket skal gå. Små piler som viser retningen kameraet peker i, sparer mye forklaring, og de tar bare noen sekunder å tegne.
Husk å gi posisjonene faste navn gjennom hele planleggingen. Hvis kamera A heter «hovedkamera» i én lapp og «bred» i en annen, oppstår forvirring akkurat når det er travelt. Velg ett navn og hold deg til det i alle dokumentene.
Avstand og høyde: tallene som gjør oppsettet gjentakbart
Skriv alltid avstanden fra kamera til motivet, for eksempel «to meter» eller «tre skritt». Det er den enkleste måten å gjenskape et bilde dagen etter, eller når en annen tar over kameraet. Uten avstand blir hvert oppsett en ny gjetning.
Det samme gjelder høyde. Står kameraet i øyehøyde, litt under eller litt over? En liten forskjell endrer hvordan personen oppleves i bildet. Noter høyden ved stativet, og skriv gjerne hvilken linse eller zoomstilling du regner med å bruke.
For deg som øver hjemme, er dette en fin liten oppgave. Sett opp et enkelt intervju med en venn, mål avstandene, skriv dem ned, ta ned alt og bygg det opp igjen kun fra notatene. Da ser du raskt hva som mangler i dokumentet.
- Avstand i meter eller skritt, ikke «ganske nær»
- Høyde på kamera i forhold til øynene
- Linse eller zoomstilling hvis du vet den
Lysoppsett i mørkere måneder
Når dagslyset svikter, tar lamper over. Tegn inn hver lyskilde på samme skisse som kameraene, med en enkel markering av retning. Skriv om lyset er hovedlys, fyllys eller bakgrunnslys, og hvor langt det står fra personen.
Et myk lyskilde, som en softbox eller en lampe mot et hvitt ark, gir blidere skygger enn en bar pære. Det er verdt å notere, for det forklarer hvorfor bildet ser slik ut, og hjelper deg å gjenta det senere uten å huske alt utenat.
Pass på blandet lys. Ei varm bordlampe sammen med kaldt lys fra vinduet gir ujevne hudtoner. Skriv en advarsel i notatet hvis du ser det, og bestem før opptaket hvilken lyskilde som skal vinne, slik at dere slipper å diskutere det med kameraet på.
Merk det som kan gå galt før det gjør det
Gode lysnotater inneholder også en liten risikoliste. Hva hvis strømmen er lang unna? Hva hvis rommet er opptatt en time før? Skriv én linje om hva dere gjør da, for eksempel en alternativ plassering nærmere vinduet.
På høsten er værvariasjon en egen risiko. En lys formiddag kan bli grå på få minutter. Hvis planen din avhenger av dagslys, bør du ha en reserveløsning med lamper, og dokumentet skal si tydelig når dere bytter.
Be gjerne noen andre lese notatene før opptaket. Hvis de ikke forstår hvor kamera B skal stå, er det dokumentet som må skrives om, ikke personen som må forklares. Det er en enkel test, og den fanger det meste.
- Reserveplassering hvis rommet ikke kan brukes
- Egen linje for hva som skjer ved grått vær
En enkel rutine for hele høsten
Lag én mal du bruker om igjen: skisse ovenfra, kameraliste med avstand og høyde, lysoppsett og en kort risikolinje. Når malen er ferdig, tar hvert nytt opptak mye kortere tid å forberede, og du slipper å tenke på formatet.
Ta et bilde av oppsettet før du river ned, og legg det ved notatene. Neste gang sammenligner du plan og virkelighet, og ser hva som faktisk fungerte. Slik bygger du opp din egen erfaring, uten å stole på hukommelsen.
Gjør det til en vane å revidere notatene rett etter opptaket, mens du fortsatt husker hva dere endret. Ti minutter da sparer deg for lang gjetning senere, og teamet får en plan som blir bedre for hver gang.
Kameraposisjoner og lysnotater gjør at planen din overlever både mørkere dager og nye folk i teamet. Skriv ned plassering, avstand, høyde og lyskilde, og la en annen lese det før du filmer. Begynn med en enkel mal i høst, bruk den om igjen, og finpuss den etter hvert opptak. Små, tydelige notater er mer verdt enn lange beskrivelser.