Opptakslisten: scene for scene eller etter prioritet?

Når du skal lage din første opptaksliste, står du som regel mellom to valg. Det første er å gå gjennom manuset eller løpet i den rekkefølgen det skal vises, og skrive én linje per innstilling. Det andre er å sortere innstillingene etter hvor viktige de er, slik at det som absolutt må med, kommer først, uansett hvor det havner i ferdig film.

Jeg har brukt begge på kursoppgaver og i egne opptak, og de passer til ulike situasjoner. Her sammenligner jeg dem ærlig, med fordeler og svakheter, og avslutter med en anbefaling for deg som er nybegynner eller jobber i et lite team. Målet er ikke å kåre en vinner for alltid, men å gi deg et valg du kan stå inne for.

Den første metoden er den mest naturlige. Du tar scene 1, deler den i innstillinger, og går videre til scene 2. Listen leses som en film, og alle i teamet forstår raskt hva som kommer. For et intervju med fast spørsmålsrekkefølge fungerer dette godt, fordi løpet allerede er bestemt og det er lett å se hvor et bilde hører hjemme.

Svakheten dukker opp på opptaksdagen. Hvis en scene krever et lokale som bare er ledig om morgenen, eller en gjest som må gå tidlig, tvinger kronologien deg til å hoppe i listen. Da mister du oversikten, og kryss og merknader havner i feil rekkefølge. Listen blir ryddig på papiret, men uhåndterlig i praksis.

• Lett å lese og å dele med andre
• Passer for intervjuer med fast rekkefølge
• Blir tungvint når opptak må tas utenfor rekkefølge

Den andre metoden starter med et enkelt spørsmål: hvilke opptak må vi ha for at historien holder? Disse merkes først, gjerne med en A, deretter kommer opptak som styrker fortellingen, merket B, og til slutt dekningsbilder du tar hvis tiden strekker til. Slik vet alle hva som skal reddes hvis dagen går skeis.

Prisen er at listen ikke lenger leses som en film. Du må ha en kolonne med scenenummer, ellers mister du sammenhengen i klipperommet. Metoden krever også at du tør å velge bort, noe nybegynnere ofte synes er vanskelig. Til gjengjeld gir den ro, fordi du aldri stiller på et sted uten å vite hva som er viktigst.

• Tydelig hva som må i boks først
• Tåler endringer og tidspress
• Krever scenenummer i egen kolonne

Forskjellen merkes tydeligst når noe uventet skjer. I høstmånedene er lyset kort og skifter fort, og lokaler blir opptatt av andre arrangementer. Med en kronologisk liste bruker teamet tid på å finne ut hva som kan flyttes. Med en prioritert liste ser de det med en gang, og beslutningen tar sekunder.

Jeg har sett små team miste en hel dag på dette. En av elevene våre hadde en kronologisk liste og to timer med dagslys til rådighet. Hun måtte stryke og skrive om underveis, og endte med å glemme et nøkkelbilde. Neste gang sorterte hun etter prioritet, og klarte alt viktig før lyset forsvant.

For de fleste nybegynnere anbefaler jeg å skrive listen i manusrekkefølge først, fordi det tvinger deg til å forstå historien. Deretter legger du til en prioritetskolonne med A, B og C, og lager en kopi sortert etter den kolonnen til opptaksdagen. Du bruker altså begge metodene, men til hvert sitt formål.

Det er nettopp dette vi øver på i modulen om grunnlaget for opptakslister: å bryte et manus ned til scener, innstillinger og prioriterte opptak, og deretter å bruke samme dokument på to måter. Det tar litt ekstra tid de første gangene, men sparer deg for rot når kameraet skal gå.

• Skriv i manusrekkefølge for å forstå historien
• Legg til prioritet A, B og C per innstilling
• Lag en sortert kopi til selve opptaksdagen

Ta et kort løp, for eksempel et intervju på fem minutter, og lag begge listene. Sett av en halv time. Be så en annen person lese hver av dem og forklare hva som skal filmes først. Hvis hen nøler på den ene listen, har du fått svaret ditt.

Prøv også å simulere et avbrudd: si at du bare har halve tiden. Se hvor raskt du finner ut hva som kan strykes. Dette er en liten øvelse, men den viser hvilken liste du faktisk kan stole på når det gjelder. Legg merke til hvor du måtte lete, og juster kolonnene deretter før du bruker listen i et ekte opptak.