Kuer som bare gir mening for den som skrev dem
Den vanligste feilen er at kuearket er skrevet som en huskelapp til en selv. Du vet hva «tett på henne» betyr, fordi du har sett for deg scenen, men kameraoperatøren som leser arket for første gang gjør det ikke. Hvem er «henne», og hvor tett er tett? På øvelsene våre ser vi at slike formuleringer fungerer fint i hodet til forfatteren og faller sammen i samme sekund noen andre skal bruke dem.
Løsningen er å skrive kuen slik at en uinnviet kan utføre den uten å spørre. Nevn personen med rolle eller plassering, bruk et fast utsnittsord som du har forklart på forhånd, og skriv hva som skal skje i selve bildet. En kue som sier «zoom fra halvtotal til nærbilde på programleder ved bordet til venstre» kan følges uten tolkning, selv om det er noen andre enn deg som sitter bak kameraet.
- Navngi person eller plassering, ikke bare «hun» eller «han»
- Bruk samme utsnittsord gjennom hele dokumentet
- Skriv hva som skal synes i bildet, ikke bare hva kameraet gjør
Panorering uten start og stopp
En panorering har et utgangspunkt, en bevegelse og et mål. Mange kuer nevner bare retningen: «panorer til høyre». Da vet ikke operatøren hvor bevegelsen skal begynne, hvor langt den skal gå eller når den skal være ferdig. Resultatet blir ofte en panorering som går for langt, stopper tilfeldig eller kommer for tidlig i forhold til det som skjer foran kameraet.
Skriv derfor alltid begge endepunktene og et omtrentlig tempo. «Fra gjest ved venstre mikrofon til programleder, rolig, ferdig før spørsmålet stilles» gir operatøren alt hun trenger. Tempo kan holdes enkelt: rolig, middels eller rask er nok for de fleste produksjoner. Når du øver, ber vi deg lese kuen høyt til en annen og se om bevegelsen kan beskrives tilbake uten at du må forklare.
Zoom som skjuler hva som egentlig er målet
Zoom er en bevegelse som lett skrives uten tanke på hvorfor. «Zoom inn» sier ingenting om hvor mye, og heller ikke om hva bildet skal fokusere på når bevegelsen er over. Hvis to operatører leser samme kue, får du to ulike innzoomninger, og i en live-sending er det ingen tid til å rette opp.
Beskriv målet som et utsnitt, ikke som en mengde zoom. Skriv «til nærbilde, ansikt og skuldre» i stedet for «zoom 50 prosent». Legg også inn et punkt der zoomen skal være ferdig, gjerne knyttet til en replikk eller en handling. Da kan operatøren timene bevegelsen selv. Husk at zoom i en trang studioscene ofte røper mikrofoner og kabler i kanten av bildet, så et ekstra notat om hva som skal holdes utenfor ruten kan spare deg for en omtagning.
- Beskriv målutsnittet, ikke prosent eller antall klikk
- Knytt avslutningen til en replikk eller handling
- Merk hva som må holdes utenfor bildet
Kamerabytte uten tydelig overlevering
I live-sending er skiftet mellom kameraer det stedet hvor mest går galt. Kuen sier «bytt til kamera 2», men ikke hva kamera 2 skal ha klart, og heller ikke hva kamera 1 gjør etterpå. Når bildet står på kamera 2, står kamera 1 plutselig ledig og uten oppgave, og ingen har bestemt hva det skal finne neste gang.
Skriv bytte som en overlevering i to ledd. Først hva kameraet som går på luften skal vise, og deretter hva kameraet som går av skal gjøre på tiden det har til rådighet. «Kamera 2 på gjest, kamera 1 tilbake til totalbilde og klar» holder oppgavene sammen. Merk også hvem som sier fra og hvilket signal som gjelder, slik at bildemikseren og operatørene lytter etter det samme ordet.
Arket som ikke tåler en prøve
Mange skriver kuer ved skrivebordet og første gang de brukes er i selve opptaket. Det er sjelden en god idé. Et ark som ser ryddig ut på papiret, viser raskt sine svakheter når noen skal lese det mens de står med hendene på et kamera: skriften er for liten, linjene er for tett og rekkefølgen kan ikke følges uten å bla.
Planlegg minst én gjennomgang der du ser på operatøren som leser, ikke på arket. Merk steder hvor blikket stopper, hvor det spørres, og hvor kuen må leses to ganger. Rett opp og lag en ny versjon med tydelig versjonsnummer, slik at ingen tar med seg den gamle utskriften inn i studio. Du lærer mer av ti minutter med en leser enn av en time alene med dokumentet.
- Test kuen med en som ikke skrev den
- Merk steder hvor leseren stopper eller spør
- Gi hver ny utgave et tydelig versjonsnummer
Å skrive for mye eller for lite
To motsatte feil møtes ofte i samme dokument. Noen kuer er så detaljerte at ingen rekker å lese dem under sending, mens andre er så korte at de ikke gir noen hjelp. Begge deler kommer av at man glemmer hvem som skal lese og hvor lang tid de har. En operatør som følger en live-sending leser i glimt, ikke i avsnitt.
Hold hver kue til én linje med tidspunkt eller utløsende replikk, kameranummer, handling og målutsnitt. Alt som krever en forklaring, legger du i et eget notat som leses før opptaket, ikke under. Det gir et ark som kan skannes på et sekund, og et bakgrunnsark som gir den som vil ha mer tilgang til resonnementet. Slik kan samme plan brukes både på prøven og i sendingen.
Gode kamerakuer handler sjelden om å skrive mer, men om å skrive slik at en annen kan utføre dem. Navngi personer, gi begge endepunktene for en bevegelse, beskriv utsnittet som mål og lag bytter som overleveringer. Prøv arket på en leser før opptaket og rett det i versjoner du kan holde orden på. Små grep i skrivingen gir rolig arbeid i studio, og det er akkurat det vi øver på i dette modulet.