Fra rotete skisser til en plan: Idas første intervjuopptak

Ida kom til kurset tidlig i høst med et konkret prosjekt. Hun skulle filme et lengre intervju med en eldre baker i nabolaget, til en liten dokumentar for historielaget. Hun hadde kamera, stativ og en lånt lyssetting, men ingen tydelig plan for hvordan bildene skulle se ut. Notatene hennes besto av spørsmål på ett ark og noen stikkord om «fint lys ved ovnen». Da hun viste meg arket første gang, sa hun ærlig at hun var redd for å stå på stedet og improvisere. Det er en vanlig følelse hos dem som filmer sitt første intervju. Man vet hva man vil fortelle, men ikke hvordan det skal se ut før kameraet er i gang.

Vi startet med å snakke om hva et storyboard faktisk er i dette kurset. Det er ikke fine tegninger. Det er enkle bokser med strektegninger som viser bildeutsnitt, hvor personen sitter og hva som skjer i bildet. Ida sa først at hun ikke kunne tegne. Jeg svarte at pinnefigurer og firkanter er nok, så lenge de som skal bruke skissen forstår den.

Den første øvelsen var å dele intervjuet i tre situasjoner: bakeren ved arbeidsbenket, bakeren sittende ved et lite bord og et par bilder av hendene hans mens han former deigen. For hver situasjon tegnet Ida én rute. Hun skrev under hver rute hva bildet skulle vise og omtrent hvor kameraet sto. Det slo henne raskt at to av situasjonene krevde samme kameraplassering, mens den tredje trengte et annet utsnitt. Uten skissen hadde hun sannsynligvis flyttet stativet fire eller fem ganger og mistet tid, og kanskje også roen til bakeren, som ikke var vant til å vente på at noen justerte utstyr.

Jeg ba henne også merke rekkefølgen med små tall i hjørnet av hver rute. Det virker banalt, men det gjør at man ser hele opptaksdagen som en sekvens og ikke som en bunke enkeltbilder. Ida sa etterpå at tallene var det som ga henne mest ro.

Da Ida kom tilbake uken etter, hadde hun laget en ny versjon. Hun hadde besøkt bakeriet på forhånd, tatt mål av rommet med skritt og tegnet inn hvor vinduet og ovnen sto. I skissene hennes lå nå en liten pil som viste hvor lyset kom fra, og en markering for hvor bakeren skulle sitte slik at han ikke ble blendet. Vi gikk gjennom hver rute sammen. Jeg stilte enkle spørsmål: Hva ser seeren først? Hva står bak personen? Er det nok plass over hodet hans? Hvert spørsmål førte til en liten justering, og det var nettopp poenget. Skissen er et sted å gjøre feil billig, før feilene koster tid på innspillingsdagen.

Vi snakket også om hva som skjer hvis bakeren ikke gjør som planlagt. Ida skrev da et lite notat nederst på arket med et alternativt utsnitt, i tilfelle han foretrakk å stå i stedet for å sitte.

• Tegn bokser i samme format som kameraet filmer i
• Merk hvor personen står eller sitter
• Tegn inn lyskilde og vindu med en enkel pil
• Nummerer rutene i den rekkefølgen du vil filme

Ida fortalte etterpå at dagen gikk roligere enn hun hadde trodd. Hun hadde med seg skissene på et enkelt ark i en plastlomme, og kunne se på dem mellom hvert opptak i stedet for å huske alt. Bakeren, som hadde forventet venting og rot, kommenterte at hun virket forberedt. Det gjorde ham tryggere, og intervjuet ble mer avslappet. Hun sa at den største forskjellen var hvor få ganger hun måtte stoppe for å tenke. Når kameraet sto riktig fra begynnelsen, kunne hun konsentrere seg om å lytte til svarene hans og stille gode oppfølgingsspørsmål, i stedet for å bekymre seg for bildet.

Ida endret også to ting underveis. Hun flyttet kameraet litt til siden fordi en reol tok oppmerksomheten bort fra ansiktet. Siden skissen var enkel, var det lett å oppdatere den med blyant på stedet.

Da vi snakket sammen etter opptaket, nevnte Ida tre ting hun ville gjøre annerledes neste gang. For det første ville hun besøke stedet enda tidligere. For det andre ville hun tegne et ekstra utsnitt til bruk i klippingen, som dekningsbilde. For det tredje ville hun vise skissene til bakeren på forhånd, slik at han visste hva som skulle skje. Hun sa også at hun hadde vært skeptisk til å bruke tid på tegning før filming. Nå så hun det som en del av selve opptaket, bare gjort på papir og ikke med kamera. Det er en måte å tenke på som mange nybegynnere trenger litt tid på å venne seg til.

Hun brukte for øvrig ikke mer enn en times tid på hele skissearbeidet, fordelt på to kvelder. Det er realistisk for et lite intervjuprosjekt som hennes.

Hvis du har et intervju eller en liten opptaksdag foran deg, kan du følge den samme veien som Ida. Begynn med å liste situasjonene du vil filme. Tegn så én enkel rute for hver, med personen, kameraet og lyset markert. Se på rekkefølgen og spør deg selv om noe kan filmes fra samme plass. Du trenger ikke penn og papir av høy kvalitet. Et vanlig A4-ark delt i seks felt fungerer fint, og en blyant gjør det lett å endre. Poenget er at skissen skal være god nok til at andre kan forstå den, og enkel nok til at du faktisk lager den.

Når du er ferdig, la en annen se på arket uten forklaring. Det de ikke forstår, er det du bør tydeliggjøre. Slik blir skissen et felles arbeidsdokument og ikke bare dine egne notater.