Verktøyene vi bruker for kameraposisjoner og lysnotater

Når jeg tegner kameraposisjoner og lysnotater, starter jeg nesten alltid med et ark i A4 og en blyant. Det er ikke fordi papir er bedre enn alt annet, men fordi det tvinger meg til å bestemme meg. Et ark har en kant, og innenfor den kanten må rommet, personene og utstyret få plass. Da ser jeg raskt om planen holder. I kurset lar vi deltakerne begynne på samme måte. Du trenger ingen spesialprogrammer for å lære dette. Det du trenger er en tydelig tegning sett ovenfra, en pil som viser hvor kameraet peker, og noen få ord om hva som skal være i bildet.

Et ferdig ark skal kunne leses av en som ikke var til stede da du tegnet det. Det er den enkle prøven jeg bruker hver gang: kunne en kollega som kommer inn på prøven uten forklaring forstå hvor kameraet står og hvorfor? Hvis svaret er nei, mangler det noe på arket, ikke hos kollegaen. Derfor holder vi oss til få elementer og lar hvert av dem ha én fast betydning gjennom hele dokumentet.

• Gulvplan sett ovenfra med rommets kanter
• Pil fra kameraet som viser blikkretning
• Kort tekst om hva som skal være i bildet

Et lysnotat er bare nyttig hvis symbolene betyr det samme for alle som ser på det. Vi bruker en liten, fast symbolliste: en firkant for kamera, en sirkel for lyskilde, en strek for bakgrunn og en strek med kryss for noe som skal flyttes. Listen står alltid øverst på arket, slik at ingen må gjette. Det kan høres pedantisk ut, men erfaringen er motsatt. Når symbolene er faste, går lesingen fort, og oppmerksomheten kan brukes på selve planen i stedet for på tolkning. Nybegynnere merker ofte at tegningene deres blir rolige og ryddige bare av å følge samme liste hver gang.

Vi anbefaler å lage din egen liste tidlig og holde deg til den gjennom hele kurset. Det er mindre viktig hvilke symboler du velger enn at du bruker dem konsekvent. Hvis du må endre noe underveis, skriver du det inn i dokumentets versjonsnotat, slik at andre ser hva som er nytt.

Avstand er det som oftest glipper. «Kameraet står ganske nær» betyr noe helt annet for deg og for den som skal sette opp stativet. Derfor skriver vi avstand i meter, målt fra kamerapunktet til personen eller til punktet i rommet som bildet er rettet mot. Høyde noteres på samme måte, gjerne i forhold til øyehøyde. Vi bruker et enkelt målebånd og noen biter teip på gulvet under prøver. Etter at posisjonene er teipet opp, sjekker vi tegningen mot virkeligheten og retter den. Det er en liten jobb, men den fanger feil som ellers ville dukket opp først når opptaket allerede har startet.

Mål handler også om å la planen tåle endringer. Hvis rommet viser seg å være smalere enn antatt, kan du regne om avstanden og skrive en ny verdi, i stedet for å tegne alt på nytt. Slike rettelser føres i dokumentet med dato og kort begrunnelse, slik at teamet ser hva som er gjeldende og hva som er byttet ut.

• Avstand i meter fra kamera til motiv
• Høyde oppgitt i forhold til øyehøyde
• Teip på gulvet som kontroll av tegningen

For lys skriver vi to ting: hvor kilden står og hva den skal gjøre. «Hovedlys fra venstre, litt over øyehøyde, mykt» sier mer enn et symbol alene. Vi legger til retning, omtrentlig høyde og om lyset skal være hardt eller mykt. Det holder langt for intervjuer og enkle liveoppsett. Mange nybegynnere tenker at lysnotater krever teknisk språk. Det gjør de ikke. Det viktigste er at hver lyskilde har et navn i dokumentet, for eksempel hovedlys, fyll og baklys, og at samme navn brukes i tegningen, i teksten og i sjekklisten for prøven.

Når navnene er like overalt, slipper du forvirring på settet. Den som skal justere fyllyset, finner det på tegningen, leser instruksjonen og ser det igjen på sjekklisten. Vi lar kursdeltakerne øve på akkurat dette: ta én tegning og skriv tre linjer lysnotat som en fremmed kan følge uten å spørre deg.

Et godt ark er ikke engangsmateriale. Samme gulvplan kan brukes til prøven, til selve opptaket og til neste gang du er i samme rom. Vi oppfordrer deltakerne til å lage en ren grunntegning av rommet og kopiere den, i stedet for å tegne rommet på nytt hver gang. På kopiene legger du bare til det som er spesielt for dagen: kameraposisjoner, lys og eventuelle flyttinger. Slik blir det også lett å sammenligne to opptak i samme rom og se hva som fungerte bedre.

Dette henger tett sammen med hvordan vi arbeider med revisjon av dokumenter, men her er poenget enklere: spar tid der du kan, og bruk den tiden på å tenke gjennom bildet. Grunntegningen er verktøyet, og lysnotatene og posisjonene er det som varierer fra oppdrag til oppdrag.

Du trenger lite for å komme i gang. Skaff deg blyant, viskelær, linjal, målebånd og noen ark i A4. Har du tilgang til rommet der opptaket skal skje, er det en stor fordel å måle det selv, men en grov skisse fra en som kjenner stedet fungerer også som utgangspunkt. Tenk også gjennom hva opptaket skal vise. Et intervju med én person stiller andre krav enn et liveshow med flere kameraer, og det bestemmer hvor mye du må notere. Start enkelt, og legg til detaljer bare når de hjelper noen i teamet.

Kurset forutsetter ingen forkunnskaper, men det er en fordel om du allerede har en idé eller et lite prosjekt du vil planlegge. Da kan du bruke oppgavene på noe ekte, og tilbakemeldingen blir mer treffende. Resultatet er ikke en ferdig kompetanse over natten, men en arbeidsmåte du kan bygge videre på.

• Blyant, viskelær, linjal og målebånd
• Papir i A4, gjerne med ruter
• Et lite prosjekt å øve på