Å skrive listen etter manuset i stedet for etter opptaksdagen
Den vanligste feilen jeg ser hos nybegynnere, er at opptakslisten følger manuset side for side. Det virker logisk, men et opptak foregår sjelden i manusets rekkefølge. Lokasjon, lys og tilgjengelige personer avgjør hva som kan filmes når, og da blir en liste sortert etter manus til en ren oversikt i stedet for et arbeidsverktøy.
Start heller med å dele manuset i scener, og skriv ned hvor hver scene foregår og hvem som må være til stede. Gruppér deretter scenene som skal filmes på samme sted, uansett hvor de ligger i fortellingen. Da får du en liste som kan brukes direkte av hele teamet.
Du mister ikke oversikten over fortellingen av dette. Behold scenenummeret fra manuset i en egen kolonne, slik at klipperen senere finner tilbake til riktig sted uten å gjette.
- Behold manusets scenenummer i en egen kolonne
- Gruppér scener etter lokasjon og lysforhold
- Skriv hvem som må være til stede i hver scene
Alle innstillinger får samme vekt
En liste der hver innstilling står som like viktig, hjelper deg ikke når tiden går. På et intervju eller et lite show skjer det alltid noe: en gjest kommer sent, lyset endrer seg, batteriet tar slutt. Uten prioritering må du ta valgene mens alle venter.
Merk hver innstilling med en enkel prioritet, for eksempel må ha, bør ha og kan ha. Det tar få minutter og endrer hvordan dagen oppleves. Når tiden blir knapp, vet alle hva som skal filmes først og hva som kan droppes uten at fortellingen faller sammen.
Vær streng når du setter must-markeringen. Hvis halvparten av listen er merket som nødvendig, har du ikke prioritert, bare flyttet problemet. Spør deg selv hva klippen ikke kan klare seg uten, og la resten få lavere prioritet.
- Bruk tre nivåer: må ha, bør ha, kan ha
- Hold antallet må ha-opptak lavt
- Gå gjennom prioriteringene sammen med teamet
Uklare beskrivelser som hver enkelt tolker på sin måte
Skriver du bare nærbilde av gjest eller totalbilde av scenen, vil to personer lese det på to ulike måter. Kameraoperatøren tenker kanskje skulderhøyde, mens regissøren ser for seg ansiktet fylle bildet. Misforståelsen oppdages først når materialet skal klippes, og da er det for sent.
Beskriv hver innstilling med utsnitt, retning og hensikt. Et eksempel er halvnært på gjesten fra venstre, mens hen svarer på første spørsmål. Det er en setning, men den fjerner det meste av gjetting. Bruk de samme ordene gjennom hele listen, slik at et halvtotalt alltid betyr det samme.
Lag gjerne en kort ordliste på toppen av dokumentet hvis teamet består av folk som ikke har jobbet sammen før. Fem eller seks begreper holder, og de sparer mange spørsmål på settet.
- Skriv utsnitt, retning og hensikt for hver innstilling
- Bruk samme begrep om samme type bilde hele veien
- Legg en kort ordliste øverst i dokumentet
Ingen plass til tid og oppsett mellom opptakene
Mange lister viser bare hva som skal filmes, ikke hva det koster å komme dit. Å flytte kameraet, justere lyset eller bytte kort tar tid, og den tiden finnes ikke i listen. Resultatet er en plan som ser realistisk ut på papiret, men som sprekker før lunsj.
Legg inn en grov tidsramme for hvert opptak, og husk oppsettet som egen post når kameraet flyttes mellom posisjoner. Du trenger ikke tall som stemmer på minuttet. Et anslag er nok til å se at tre nye kameraposisjoner på én ettermiddag ikke er mulig sammen med fire intervjuer.
Gå så gjennom totalen etter at du har fylt inn alt. Er summen større enn tiden dere faktisk har, må du kutte i listen nå, mens det er billig, ikke under opptak når alle står og venter.
- Sett av tid til flytting og lysjustering som egne poster
- Sammenlign total tid med tiden dere faktisk har
- Kutt kan ha-opptak først når planen er for stor
Listen leses bare av den som skrev den
En opptaksliste som bare forfatteren forstår, er et privat notat, ikke et felles dokument. Slike lister er fulle av forkortelser, piler og halve setninger som gir mening dagen du skrev dem. Uken etter lurer du selv på hva som ble ment, og resten av teamet har ingen sjanse.
Test listen på noen som ikke har vært med i planleggingen. Be personen forklare hva den første scenen krever av utstyr og folk. Stopper hen opp, har du funnet de punktene som må skrives om. Det er en liten øvelse som avslører mer enn flere runder med selvkorrektur.
Gi dokumentet et tydelig versjonsnummer og dato øverst. Når noen endrer noe, skal alle kunne se hvilken versjon som gjelder, og hva som er nytt siden sist.
- La en utenforstående lese listen før opptak
- Unngå private forkortelser uten forklaring
- Merk dokumentet med versjon og dato
Ingen rutine for å rette listen etter prøven
Selv en god liste trenger justeringer når den møter virkeligheten. Feilen mange gjør, er å oppdage problemene under prøven og så la dem ligge. Notatene havner i margen på en utskrift, og opptaksdagen starter med den gamle versjonen.
Sett av ti minutter rett etter prøven til å samle det som kom frem, og oppdater listen samme dag mens detaljene er friske. Skriv hva som ble endret og hvorfor, så blir det lett å forklare for dem som ikke var til stede. En rolig liten rutine er bedre enn en stor opprydding kvelden før.
Del den ferdige versjonen med alle og fjern eldre kopier. Det er kjedelig arbeid, men det hindrer at to personer filmer etter to ulike planer.
- Oppdater listen samme dag som prøven
- Skriv kort hva som ble endret og hvorfor
- Fjern eldre versjoner fra felles bruk
Feilene over har det til felles at de handler om forberedelse, ikke om utstyr. En opptaksliste sortert etter opptaksdagen, med prioriteringer, tydelige beskrivelser, realistisk tid og en rutine for revisjon, gjør at alle på settet vet hva som skal skje. Velg gjerne én feil du kjenner igjen fra egne planer, og rett den først.